Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Kråkebollen er en delikatesse, til tross for sitt stikkende ytre. Den er en høyt skattet råvare for gourmetrestauranter, både i Norge og i utlandet.

Kråkeboller dykker man etter
– Kråkebollen er unik, og jeg bruker den så mye som mulig når jeg lager mat, forteller kråkebolleentusiast Roderick Sloan. Skotten, bosatt i Norge, har dykket siden han var 14 år, og ser på norskekysten som en skattkiste full av spennende mat. Under kråkebollesesongen fra september til tidlig februar, kan det bli så mange som ni dykk i uken. Opp kommer kilovis av den deilige spesialiteten. Resten av året høster han tang, sjøsnegler, kuskjell og geiteskjell. Råvarer man enkelt finner i fjæra og langs kysten. - Å være her i Bodø og dykke langs den nordnorske kysten føles som hjemme for meg, smiler Sloan.

Restaurantene elsker kråkeboller
Du finner de piggete krabatene langs hele norskekysten. Mest vanlig langs kysten er den røde kråkebollen, men det er den grønne drøbakkråkebollen man spiser. Det er denne Sloan sender til gourmetrestauranter som Noma i København og til Ylajali, Fauna og Maemo i Oslo. Tilbakemeldingene er unisone: Norge har de aller beste kråkebollene. De kalde, klare vannmassene gjør at sjømaten vokser sakte og får en konsentrert og utsøkt smak. I Asia selges den piggete skapningen for over tusen kroner kiloet. I Norge kan du høste dem helt gratis.

 - Her i Norge kan alle fiske etter dem, det er det som er så bra, sier Roderick. Han oppfordrer folk til å bruke den gode råvaren mer. De har en søt smak av rogn og kan spises på direkten. Trikset er enkelt: du snur kråkebollen opp ned. Så skjærer du langs hele bunnen med en kniv.

Andre boller
Idrett og kosthold går hånd i hånd. Er du aktiv er det spesielt viktig å spise regelmessig sjømat. Ikke bare gir det energi, det er også med på å holde kroppen frisk og i balanse. Godfisk-ambassadør Marit Bjørgen har snudd om til et kosthold fullt av fisk og sjømat. Vendepunktet kom i 2009 da hun selv erfarte at kroppen ga motstand. - Det var noe som ikke stemte, men jeg visste ikke hvorfor, forteller langrennsstjernen. Det var bare en ting å gjøre: endre treningsopplegget og legge om kostholdet. Inn kom fisk og sjømat, minimum 2-3 ganger i uken. - Det er kanskje det aller viktigste forutsetningen for at jeg fortsatt lykkes, sier Marit Bjørgen.