Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Hjelmeland - Gudenes fisk

Det er ikke bare steinalderfolket som la sin elsk på kveita. Kokker og matentusiaster digger den kjøttfulle fisken.

Hjelmeland - gudenes fisk
Foto: Alex Holm

- Det var egentlig helt tilfeldig at vi startet med dette, sier Magnus Skretting om kveiteoppdrettet han driver i Hjelmeland og i Ryfylke i Rogaland. Siden 2001 har Sterling White Halibut AS holdt til her. Men det var først da fisken ble brukt under den verdenskjente kokkekonkurransen Bocuse d ́Or i 2007 at det tok det helt av.

– Alle ville ha den hvite flate fisken. Det var helt fantastisk, smiler Magnus, som gir all honnør til kokkestanden som har båret frem fisken. Produksjonen var til da forbeholdt restauranter, men etterspørselen ble så stor at de ikke hadde noe valg. - Fisken måtte til slutt i butikk, smiler Magnus.

Med egen leilighet
Kveiten er en flyndrefisk med begge øynene karakteristisk plassert på samme side av det flatehodet. Uten at det er normen, kan kveita blir så stor som 300 kilo og tre meter lang.
- Vi har tilpasset produksjonen til ulike kunders ønsker, som er fisk mellom 2 og 10 kg, sier Magnus. I Hjelmeland er kveiten omgitt av 750 meter høye fjell og bor i en 650 meter dyp fjord. Hele livet sitt passes de på av stolte ansatte – fra de er små egg, til de klekkes som larver og utvikler seg til småfisk. Det er nesten som at man kjenner hver eneste fisk, innrømmer Magnus. I merdene bor kveiten i helt unike leilighetskomplekser, utformet som hyllesystemer. For imotsetning til andre fisker, synker kveita så lenge den ikke svømmer.- Det er krevende å drive oppdrett av kveiten fordi den er så forskjellig fra andre arter, forteller Magnus. I løpet årene på Hjelmeland har han hatt tett samarbeid med forskere og marinbiologer for å sikre at fisken alltid har det bra. Mellom måltidene hviler fisken i hyllene.- Den er akkurat like late som oss mennesker, sier Magnus.

- Ut og spis, hjem og hvile.

En Gudefisk
I norrøn mytologi var kveiten et symbol på den hvite, milde guden Balder. Og mer enn 10 000 år gamle helleristninger viser at kveiten også i steinalderen var høyt traktet. Opp gjennom historien har den blitt omtalt som både ”Dronningen” og ”Gudefisken”. Også i dag er kveiten elsket. Den er en høytidsfisk som markerer spesielle anledninger og verdsatte gjester. De store biffene gjør seg ekstra pent på tallerkenen. - Den er saftig og med fast konsistens. Som med torsken flaker også kveita, men den er noe fastere, forteller den erfarne oppdretteren. Selv foretrekker han den helbakt i ovnen, helt naturell.- På 150 grader i rundt 20 minutter til den har en kjernetemperatur på 48 grader. Da er den perfekt, sier Magnus. Steketermometer er tingen, da får man optimal saftighet og godt kjøtt. Ved siden av anbefaler Magnus norske rotgrønnsaker. Strimlede gulrøtter og kålrabi kokt i litt eplejus.- Og med en enkel saus laget av hvitløk, sjalottløk og persille. Altså folk blir helt i skyene, forteller Magnus. Han har mottatt personlige takkeeposter fra lykkelige matentusiaster.

- De oppdager at de mestrer et gourmetmåltid, sier Magnus fornøyd.