Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Den røde kongekrabben er en av de største krabbene som finnes. Med sitt saftige og smakfulle kjøtt er kongekrabbe en delikatesse som kan tilberedes på mange vis, både i kalde og varme retter.

Biologi

Skjoldlengden til en voksen kongekrabbe kan være så mye som 23 cm, og vekten opptil 8–9 kg. Krabben er en kaldtvannsart som trives på temperaturer mellom 1 og 4ºC, og den finnes på dyp fra ca. 5 til 400 m. Den har en rødlig farge, tre par bein og ett par klør. Hannene er større enn hunnene, og man kan avgjøre kjønnet ved å undersøke undersiden av bakkroppen.
Hannkrabben har en trekantet symmetrisk lapp, mens hunnkrabbens lapp er vid, asymmetrisk og dekker mesteparten av undersiden. Kongekrabben skifter skall etterhvert som den blir større, og skallet skiftes regelmessig. Hyppigheten og tidspunktet for skallskiftet avhenger av alder og kjønn. Kongekrabben kan leve opptil 20 år. Når kongekrabbene skal parre seg, vandrer de fra dype til grunnere områder. De parrer på våren, og etter at parring, gyting og klekking er unnagjort, vandrer de tilbake til dypere områder. Krabbene blir kjønnsmodne når skjoldlengden er rundt 11 cm, og de går med rognen utenpå kroppen hele året før eggene klekkes om våren. Når eggene klekkes, har larvene et pelagisk stadium som varer ca. 1,5 måned før de bunnslår på grunt vann. Der oppholder yngelen seg til den har oppnådd en skjoldlengde på ca. 50 mm. Det tar 2–3 år, og etter hvert som krabbene vokser, søker de dypere vann. Kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet. Den ble satt ut av russiske forskere på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Krabben ble satt ut i Kolafjorden ved Murmansk og har etter hvert spredd seg til hele det sørlige Barentshavet og nordlige del av norskekysten. Dens naturlige utbredelse er Beringhavet og det nordlige Stillehavet.

Fiskeri

Fisket etter kongekrabbe foregår hele året. Kongekrabbe fiskes skånsomt med teiner, i fjordene og i kystnære områder langs Øst-Finnmark. Fisket etter kongekrabbe utføres ved hjelp av små kystfartøy, som har kort avstand fra fangstområde til mottaksanlegg.

Bærekraft

Kongekrabbe i den norske økonomiske sonen (NØS) forvaltes av norske myndigheter. Forvaltningen har to mål: å opprettholde et langsiktig fiskeri innenfor et avgrenset område i Øst-Finnmark som er kvoteregulert (Øst for 26ºN), og å begrense spredningen av kongekrabben utenfor dette området (Vest for 26ºN). I området vest for Nordkapp er det fritt fiske for å begrense spredningen av arten til gyteområder for torskefisk. I tillegg har forskning vist at organismer i bunnfaunaen påvirkes på områder der krabben har oppholdt seg i lengre perioder. Etter at kongekrabbe ble introdusert i Barentshavet på 1960-tallet økte bestanden raskt. Utover 2000-tallet gikk bestanden noe ned, men de siste årene har den tatt seg opp igjen.

Mattrygghet/kvalitetskontroll

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og
fiskeridepartementet. Uansett hvilken form kongekrabbe selges i, skal fargen i rå tilstand være jevn brun på oversiden og hvit/kremfarget på undersiden. Krabben skal være levende og i god tilstand ved fangst, produksjon og pakking. I tillegg skal den ha god kjøttfylde og ikke ha sår, misfarging eller oppskraping på noen deler av skallet, enten det gjelder ryggskjold, bein eller klør. Krabben skal ikke ha defekter i form av at den mangler hele eller deler av bein og klør.

Næringsinnhold

Rød kongekrabbe er spesielt rik på:

  • Proteiner, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin B12, som er viktig for kroppen for å produsere nye celler, inkludert røde blodceller. Vitamin B12 kan også bidra til å forhindre anemi.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Anvendelse/bruksområder

Kjøttet i kongekrabben ligger ligger i bein og klør i «skulderpartiet». Krabbekjøttet er saftig og har en fast tekstur. Den intense og søte smaken gjør at mange foretrekker å koke klørne og deretter servere den som den er. Krabben kan også anvendes på mange ulike måter og passer perfekt for steking og grilling i krydder og andre smakstilsetninger.

Mer informasjon om rød kongekrabbe finner du her:

http://www.imr.no/temasider/skalldyr/kongekrabbe/nb-no

http://www.rafisklaget.no/portal/page/portal/RafisklagetDokumenter/Nettbutikk/Veiledning_Kongekrabbe_%201607_web.pdf

 

Næringsinnhold per 100 g rå kongekrabbe:

Energi: 351 kJ / 84 kcal

Næringsstoffer:
Proteiner: 18,29 g
Fett: 0,6 g
Mettede fettsyrer: 0,09 g
Trans-umettede fettsyrer: —
Cis-enumettede fettsyrer: 0,08 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,13 g
Omega-3: 0,141 g
Kolesterol: 42 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 7 μg
Vitamin B-12: 9 μg
Riboflavin: 0,043 mg
Folat: 44 μg
Vitamin B12: 9 μg

Mineraler:
Jern: 0,59 mg
Selen: 36,4 μg
Jod: —

Kilde:

https://ndb.nal.usda.gov

Område

Langs kysten av Finnmark og til havs i det
sørlige Barentshavet.

Maksimal størrelse

Opptil 23 cm (skjoldlengde) og 8–9 kg.

Navn på OECD-språk

Latinsk: Paralitodes camtschaticus
Norsk: Rød kongekrabbe
Engelsk: Red king crab
Fransk: Crabe royal du Kamchatka
Tysk: Kamschatka-Krabbe
Spansk: Cangrejo japonés
Dansk: Japan-Krabbe
Italiensk: Granchio reale
Japansk: タラバガニ
Nederlandsk: Kamtsjatkakrab
Portugisisk: Caranguejo real
Polsk: Czerwony krab królewski
Finsk: Kuningasrapu
Svensk: Japansk trollkrabba
Russisk: Камчатский краб
Kinesisk: 帝王蟹
Arabisk: السلطعون الملكي الاحمر