Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Røya kom til Norge for flere tusen år siden, da iskappen over landet trakk seg tilbake. Den tilpasset seg de røffe og kalde omgivelsene som preget det arktiske Norge, og regnes i dag som Norges eldste og verdens nordligste ferskvannsfisk.

Biologi

Ishavsrøye har en avlang kroppsform og et lite hode. Den har en sølvblank farge på kroppen og en mørkere farge på ryggen. Ishavsrøye er det kommersielle navnet på norsk oppdrettet røye. I vill tilstand skilles det mellom to typer røye: den anadrome sjø-røya som vandrer til sjøen, og den stasjonære ferskvannsrøya som lever hele livet i ferskvann. Ishavsrøye er en arktisk art som trives ved lave temperaturer. Om lag 60–70% av norsk røyeoppdrett foregår i Nordland.

Havbruk

Eggene fra stamfi sk blir befruktet i oktober, når temperaturen i vannet der fi sken står, er 7ºC. De befruktede eggene legges i klekkebakker og klekkes etter ca. 480 døgngrader. I sitt første livsstadium ernærer yngelen seg på plommesekken som den har på magen. Når den er spist opp, går den over til å bli fôret. I hele dette stadiet er temperaturen under 7ºC. Ved starten av fôringa blir yngelen overført til mindre oppdrettskar for gradvis å venne seg til lyse omgivelser. Etter hvert blir yngelen sortert ut etter størrelse for å unngå kannibalisme. Når fisken har oppnådd en størrelse på 50–200 g, er den klar for å bli overført til større enheter, enten i brakkvann i tette merder i sjøanlegget eller i rent sjøvann i notposer. Ishavsrøya har et sjøvannsopphold på ca. to måneder før den blir overført tilbake til merder som ligger i brakkvann. Fisken sorteres, og når den har nådd slakteklar størrelse på 0,6–0,8 kg opphører fôringen i 7 dager før de blir slaktet. Dette gjøres for å øke fiskens stresstoleranse, minske avføring i vannet og forbedre hygienen under slaktingen.

Bærekraft

Norsk oppdretts forhold til miljøet reguleres i hovedsak av akvakulturloven. Den presiserer at havbruk skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Havbruk overvåkes av ulike myndigheter, som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og fylkesmannen.

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det er defi nert en kvalitetsstandard for ishavsrøye (NS 9411:2011) som skal sikre at kvalitetskravene blir oppfylt. Standardens formål er å bidra til god og stabil kvalitet på norsk fersk ishavsrøye. Kun fersk ishavsrøye som oppfyller kravene i standarden kan merkes med kvalitetsmerket. Kvalitetsmerket er selgerens forpliktelse overfor kjøper om at fisken oppfyller de kvalitetskrav som standarden setter. Godkjente virksomheter som merker og selger fersk ishavsrøye under varemerket har ansvar for at kvalitetskravene oppfylles.

Næringsinnhold

Ishavsrøye har et lavere fettinnhold enn andre laksefi sker og er spesielt rik på:

  • Proteiner, som bygger opp og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin A, som bidrar til godt syn og immunforsvar, og er viktig for fosterutvikling og evne til reproduksjon.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal kunne produsere nye celler, inkludert røde blodceller, og som kan bidra til å forhindre anemi.

Anvendelse/bruksområder

Kjøttet har en rødlig farge og fast konsistens. Ishavsrøya har et lavere fettinnhold enn laksen, som gir en mildere smak. Dette gjør at ishavsrøya lett kan kombineres med ulike smakstilsetninger og tilbehør. Den faste konsistensen på fiskekjøttet gir også stor valg frihet når man skal tilberede fi sken. Ishavsrøya tåler kort varmebehandling og kan stekes, grilles, ovnsbakes, røykes eller kokes. Den egner seg også godt rå til sushi og sashimi.

Næringsinnhold per 100 g røye (spiselig del):

Energi: 546 kJ / 128 kcal

 

Næringsstoffer:
Protein: 16,1 g
Fett: 7,1 g
Mettede fettsyrer: 1,2 g
Transumettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 3,2 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 1,2 g
Omega-3: 1,5 g
Kolesterol: 61 mg

 

Vitaminer:
Vitamin A: 30 RAE
Vitamin B12: 10 μg
Vitamin D: 6,9 μg
Folat: 26 μg
Riboflavin: 0,02 mg

 

Mineraler:
Jern: 0,2 mg
Selen: 30 μg
Jod: —

 

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:
sjomatdata.nifes.no

 

Kilde:
http://www.matvaretabellen.no/

Område

I merder som ligger i brakkvann

Maksimal størrelse

0,6–0,8 kg

Navn på OECD-språk

Latin: Salvelinus alpinus
Norsk: Ishavsrøye
Engelsk: Arctic Char
Fransk: Omble chevalier
Tysk: Saibling
Dansk: Fjældørred
Spansk: Salvelino
Finsk: Nieriä
Italiensk: Salvelino ártico
Islandsk: Bleikja
Japansk: ホッキョクイワナ
Nederlandsk: Riddervis
Polsk: Golec zwyczajny
Svensk: Röding
Russisk: Арктический голец
Kinesisk: 北极红点鲑
Arabisk: الشار القطبي النرويجي