Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Blåkveite fnnes bare i kalde farvann. Den er en fet fisk full
av marine omega-3-fettsyrer, og den egner seg veldig godt i
ovnsbakte retter.

Biologi

Blåkveite er en arktisk flatfisk som sjelden finnes i vann varmere enn 4ºC. Den ligner på atlantisk kveite og har en mørk brun eller blå farge på begge sidene. Blindsiden er pigmentert og bare litt lysere enn øyesiden. Dette kan antyde at den lever mer i de frie vann massene enn atlantisk kveite. I likhet med atlantisk kveite, går også blåkveite igjennom en øyevandring. Når eggene klekkes, har larvene en normal form, men etter hvert vil de legge seg på bunnen med venstre side vendt mot bunnen og høyre side opp. Litt etter litt vil det ene øyet «vandre» over mot høyre side og til slutt gi kveita en flattrykt kroppsfasong. Blåkveita finnes på 100–2000 m dyp. Hunnen blir størst, opptil 1,2 m, mens hannen sjelden blir større enn 65–70 cm. Den kan bli mer enn 30 år gammel. Den voksne bestanden finnes mest langs eggakanten fra 62ºN til nordøst for Spitsbergen. Blåkveita er utbredt i det nordlige Stillehavet og det nordlige Atlanterhavet, og deles inn i tre bestander: den nordvestlige bestanden ved Canada og Vest-Grønland, den vestnordiske bestanden ved Øst-Grønland, Island og Færøyene, og den nordøstarktiske bestanden i Barentshavet. Nordøstarktisk blåkveite gyter om vinteren, og gyteområdene ligger mellom Vesterålen og Spitsbergen. Eggene og larvene driver med strømmen avhengig av hvor gytingen har foregått. Larvene har en lang pelagisk fase på 8–10 måneder før de bunnslår på slutten av sommeren/høsten. De første 3–4 årene tilbringer blåkveita i eller nær området der den bunnslår, som regel i relativt grunt vann (100–300 m dyp). Når den etter hvert blir større, vil den trekke ut på større dyp langs eggakanten.

Fiskeri

Blåkveitefi sket er regulert innenfor avgrensede perioder på sommerhalvåret, der fisket stoppes når periodekvotene er beregnet oppfi sket. Bare fartøy under 28 m som fisker med konvensjonelle redskap kan delta i det direkte fi sket etter blåkveite. Fartøy som ikke har adgang til direktefi ske kan ha inntil 7% bifangst. Differensierte maksimalkvoter etter fartøylengde utgjør også en del av reguleringene. Fisket foregår langs eggakanten fra 62ºN (Stad) til nordøst for Spitsbergen, og den største andelen fiskes mellom Vesterålen og Spitsbergen.

Bærekraft

Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene. På bakgrunn av dette fordeler Nærings- og fiskeridepartementet den norske andelen til norske fi skere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). Hvert år fordeler Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen kvoter for blåkveite mellom Norge, Russland og tredjeland. Bestanden av nordøstarktisk blåkveite regnes å være i god forfatning, og den forvaltes bærekraftig.

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og
fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Fettinnholdet i blåkveite varierer med årstid og næringstilgang, og mengden omega- 3-fettsyrer vil derfor variere.

Blåkveite er spesielt rik på:

  • Proteiner, som bygger opp og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin D, som du trenger for å opprettholde riktig kalsiumbalanse i kroppen og som dermed er viktig for å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Marine omega-3-fettsyrer, som forebygger mot hjerte- og karsykdommer og er viktig for utviklingen av hjernen.

Anvendelse/bruksområder

Det selges for det meste kun røkt blåkveite. Rått blåkveitekjøtt er litt bløtt og vannete, men når det varmebehandles eller røykes, blir det hvitt og fast i konsistensen. Røkt blåkveite er en delikatesse, og den har en mild røyksmak. Røkt blåkveite passer best til koking eller i ovnsbakte retter. Den serveres gjerne med lys saus og kokte grønnsaker.

Du finner mer informasjon om blåkveita her:


http://www.imr.no/temasider/fisk/kveite/blakveite/nb-no

Næringsinnhold i 100 g rå/kaldrøkt blåkveite:

Energi: 645 kJ / 155 kcal

 

Næringsstoffer:
Protein: 14 g
Fett: 11 g
Mettede fettsyrer: 1,7 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Enumettede fettsyrer: 6,9 g
Flerumettede fettsyrer: 1 g
Omega-3: 0,8 g
Kolesterol: 74 mg

 

Vitaminer:
Vitamin A: 10 RAE
Vitamin D: 9,1 μg
Riboflavin: 0,06 mg
Vitamin B12: 0,7 μg

 

Mineraler:
Jern: 0,1 mg
Selen: 60 μg
Jod: 7 μg

 

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:

sjomatdata.nifes.no
 

Kilde:
http://www.matvaretabellen.no/

Område

I Barentshavet og langs eggakanten mellom Fastlands-Norge og Svalbard.

Maksimal størrelse

Maks 20 kg og 120 cm

Navn på OECD-språk

Latin: Reinhardtius hippoglossoides
Norsk: Blåkveite
Engelsk: Greenland halibut
Fransk: Fletan noir
Tysk: Schwartzer heilbutt
Dansk: Hellefi sk
Spansk: Hipogloso negro
Finsk: Grönlanninpallas
Italiensk: Halibut di groenlandia
Islandsk: Grálúða
Japansk: カラスガレイ
Nederlandsk: Groenlandse heilbot
Portugisisk: Alabote-da-groelãndia
Polsk: Halibut niebieski
Svensk: Lilla hälleflundran
Russisk: черный палтус /
Гренландский палтус
Kinesisk: 格陵兰鲽鱼
Arabisk: هلبوت غرينلاند