Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Blåskjell er proteinrike delikatesser som fnnes langs hele norskekysten. De er enkle å tilberede og kan serveres på mange kreative måter – som forrett, hovedrett eller som en ingrediens i en annen sjømatrett. Blåskjelloppdrett er en av de mest miljø og ressursvennlige måtene å produsere mat på, og det krever ingen fôring.

Biologi

Blåskjell er, som navnet tilsier, blå. Skallene går over fra blått til brunsort på utsiden, mens skallet innvending er lyseblått. Blåskjellene har to skjell som kan åpnes og lukkes ved hjelp av to lukkemuskler. Skjellene forekommer ofte i eller under tidevannssonen. I Norge er blåskjell utbredt langs hele kysten. Ellers er de utbredt fra Nord-Spania i sør til Kvitsjøen i nord.Blåskjellene finnes på dyp fra 0 til 10 m. De fester seg til faste overflater (stein, fjell og tau) ved hjelp av byssustråder, også kalt festetråder Byssustråder utskilles fra en byssuskjertel som ligger ved foten hos blåskjellet. Blåskjell er særkjønnede og gyter vanligvis i april–juni, men dette avhenger av landsdel. Larvene svømmer fritt i vannmassene i noen dager til en måned før de så fester seg til faste overflater. Blåskjell har en høy reproduksjonsevne, og de kan opptre i store konsentrasjoner. Blåskjell har høy toleranse for ekstreme miljøforhold som temperatur, saltholdighet og tørrlegging, og dette gjør dem svært tilpasningsdyktige. Blåskjell kan bli 20 år gamle eller mer. I Norge dyrkes blåskjell på hengekulturer i utvalgte fjorder langs kysten. Det finnes mange ulike former for hengekulturer, og hvert anlegg er tilpasset de lokale omgivelsene. Et anlegg består av et bøyestrekk der horisontale systemer av tauverk holdes oppe av bøyer. Fra bøyene henger det tau eller bånd som blåskjellene fester seg i.

Bærekraft

Dyrking av blåskjell reguleres av akvakulturloven. Den presiserer at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Det stilles krav om tillatelse til å dyrke blåskjell. I tillegg stilles en rekke krav til driften, blant annet når det gjelder merking, fortøyning og plassering, samt kompetanse til ansvarlige og ansatte. Dyrking av blåskjell regnes som en av de mest bærekraftige måtene å produsere mat på. Blåskjell lever av planteplankton som vokser i store mengder i havet, og de trenger derfor ikke og fôres. Ved å fi ltrere ut planteplankton og andre partikler i vannmassene kan blåskjellene bidra til bedre vannkvalitet i fjordområder med stor tilførsel av næringssalter. Flere som dyrker blåskjell i Norge tilbyr økologiske skjell som bærer Debiomerket. Debio er en sertifisering som viser at produksjonen tilfredsstiller krav som stilles til miljøvennlig matproduksjon. Andre sertifiseringer innen blåskjelldyrking er Aquaculture Council Stewardship (ASC) og Friend of the Sea.

Mattrygghet/kvalitetskontroll

Norske dyrkede blåskjell er produsert under kontrollerte forhold, og de gjennomgår strenge kvalitetskontroller før og under høsting. All kommersiell blåskjellproduksjon må godkjennes av Mattilsynet, og vannkvaliteten og skjellene blir kontrollert før de blir sendt ut på markedet. Alle skjellene i matvaredisken er derfor trygge å spise. Dersom man plukker blåskjell selv i fjæra, bør man gå inn på www.matportalen.no og sjekke blåskjellvarselet. Blåskjell som er dyrket i Norge, har flere kvalitetsmessige fordeler. Siden de henger fritt i sjøen, er de uten sand og mudder, både innvendig og utenpå skallet. Den norske oppveksten med lave vintertemperaturer gjør skjellene robuste og gjør at de tåler å bli utsatt for kulde og is.

Næringsinnhold

Blåskjell er spesielt rike på:

  • Proteiner, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal kunne produsere nye celler, inkludert røde blodceller, og som kan bidra til å forhindre anemi.
  • Jod, som er viktig for kroppens produksjon av hormoner som bidrar til å regulere stoffskiftet.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Anvendelse/bruksområder

Kjøttet på innsiden av skjellet har en dyp, guloransje farge og alt er spiselig. Det er delikatog smakfullt, og kan brukes på mange forskjellige måter. Blåskjell kan serveres som forrett, hovedrett eller som én av flere typer sjømat.

Du kan lese mer om blåskjell her:

http://www.imr.no/temasider/skjell/blaskjell/nb-no

Næringsinnhold per 100 g rå blåskjell:

Energi: 229 kJ / 54 kcal

Næringsstoffer:
Protein: 10,4 g
Fett: 1,4 g
Mettede fettsyrer: 0,3 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0,3 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,6 g
Omega-3: 0,5 g
Kolesterol: 38 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 14 RAE
Vitamin D: 0 μg
Riboflavin: 0,27 mg
Folat: 42 μg
Vitamin B12: 25 μg

Mineraler:
Jern: 7,7 mg
Selen: 46 μg
Jod: 140 μg

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:

sjomatdata.nifes.no

http://www.matvaretabellen.no/

Område

Blåskjell er utbredt i hele det nordlige
Atlanterhavet og langs hele norskekysten.

 

Maksimal størrelse

Opp til 10 cm i lengde

Alternative navn

Latin: Mytilus edulis
Norsk: Blåskjell
Engelsk: Blue mussel
Fransk: Moule commune
Tysk: Miesmuschel
Dansk: Blåmusling
Spansk: Mejillón
Finsk: Sinisimpukka
Gresk: Mýdi
Italiensk: Mitilo
Islandsk: Kræklingur
Japansk: ムラサキガイ
Nederlandsk: Mossel
Portugisisk: Mexilháo
Polsk: Omulki
Svensk: Blåmussla
Tyrkisk: Midye
Russisk: съедобная мидия
Kinesisk: 蓝贻贝
Arabisk: بلح البحر الازرق