Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Breiflabben, med sin store munn og skarpe tenner, ble tidligere sett på som ufisk og kastet på havet om man fikk den opp i båten. Det var en tabbe, for det er få fiskeslag som er så gode og anvendelige i matlaging som denne storkjeftede fisken, og den er i dag en svært velkommen gjest rundt ethvert middagsbord.

Biologi

Breiflabb er en benfiskart i breiflabbfamilien. Den har et stort, bredt hode som utgjør nesten halvparten av lengden på kroppen, og en stor munn med skarpe tenner. Dette gir den et skremmende utseende som sannsynligvis var opphavet til oppfatningen om at det var ufisk. Kroppen er flattrykt og har store brystfinner. Den har en mørkegrå/brun/lys farge med mørkere flekker, som blir brukt som kamuflasje når den ligger på bunnen. Breiflabben er en typisk bunnfisk. Den ligger halvbegravd i sedimentet og venter på byttet. Breiflabben vifter med den fremste ryggfinnestrålen for å lokke til seg byttet. Ryggfinnestrålen fungerer nesten som en fiskestang med en hudflik som agn. Alle typer fisk som kommer nær nok den store munnen, blir slukt når breiflabben åpner gapet og suger byttet inn. Den finnes fra fjæra og ned til et dyp på 1000 m. Under gytetiden går den dypere, helt ned til 1800 m. Gyteområdet er kontinentalskråningen vest for Storbritannia, norske fjorder og dypere deler av sokkelen. Breiflabben kan bli mer enn 25 år gammel, opptil 2 m lang og nesten 100 kg
tung. Arten er utbredt fra Barentshavet til nordlige deler av Vest-Afrika, Middelhavet og Svartehavet. I Norge er den utbredt langs hele norskekysten. I det nordøstlige Atlanterhavet har vi to breiflabbarter: Lophius piscatorius (hvit bukhule) og Lophius budegassa (svart
bukhule). Lophius piscatorius er den mest utbredte arten, og kun rundt 1 av 1000 individer er Lopihus budegassa. Som en kuriositet kan det nevnes at verdens diabetikere har mye å takke breiflabben for, siden insulin første gang ble fremstilt fra breiflabbens bukspyttkjertel.

Fiskeri

Fisket etter breiflabb foregår hele året langs norskekysten. Breiflabb fiskes i hovedsak med stormaskede garn, men også med bunntrål og bunnline

Bærekraft

Fisket av breiflabb er ikke kvotebelagt, men regulert gjennom fredningstid og garnbegrensninger.Det er forbudt å fi ske breiflabb nord for 64ºN fra 20. desember til 20. mai og i området 62ºN–64ºN mellom 1. mars og 20. mai. Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn, hvorav det enkelte bare kan være inntil 27,5 m. Det er forbudt å fiske etter breiflabb med trål, med unntak av inntil 15% bifangst med stormasket trål og 0,5% med småmasket trål. Med reketrål tillates inntil 10% bifangst. ICES vurderer bestanden av breiflabb i Nordsjøen og Skagerrak, basert på målinger i området vest for Skottland. Bestanden har hatt ei positiv utvikling de siste årene, og den regnes å være i god forfatning. Havforskningsinstituttet antar at breiflabbestanden nord for Stadt til en viss grad henger sammen med bestanden i Nordsjøen.

Mattrygghet/kvalitetskontroll

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Bærekraft

Fisket av breiflabb er ikke kvotebelagt, men regulert gjennom fredningstid og garnbegrensninger. Det er forbudt å fiske breiflabb nord for 64ºN fra 20. desember til 20. mai og i området 62ºN–64ºN mellom 1. mars og 20. mai. Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn, hvorav det enkelte bare kan være inntil 27,5 m. Det er forbudt å fiske etter breiflabb med trål, med unntak av inntil 15% bifangst med stormasket trål og 0,5% med småmasket trål. Med reketrål tillates inntil 10% bifangst. ICES vurderer bestanden av breiflabb i Nordsjøen og Skagerrak, basert på målinger i området vest for Skottland. Bestanden har hatt ei positiv utvikling de siste årene, og den regnes å være i god forfatning. Havforskningsinstituttet antar at breiflabbestanden nord for Stadt til en viss grad henger sammen med bestanden i Nordsjøen

Mattrygghet/kvalitetskontroll

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og
fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Breiflabb er en mager fisk som er rik på:

  • Proteiner, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin A, som er med på å gi deg godt syn og godt immunforsvar.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Du kan lese mer om breiflabb her:

http://www.imr.no/temasider/fisk/breiflabb/nb-no

Næringsinnhold i 100 g rå breiflabb (spiselig matvare):

Energi: 272 kJ / 64 kcal

Næringsstoffer:
Protein: 15,8 g
Fett: 0,1 g
Mettede fettsyrer: 0 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0 g
Omega-3: 0 g
Kolesterol: 25 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 80 RAE
Vitamin B12: 0,23 mg
Vitamin D: 1 μg
Riboflavin: 0,06 mg

Mineraler:
Jern: 0 mg
Selen: 30 μg
Jod: —

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:
sjomatdata.nifes.no

Kilde:
http://www.matvaretabellen.no/

Område

Langs hele norskekysten

Maksimal størrelse

Opptil 2 m lang og 100 kg

Navn på OECD-språk

Latin: Lophius piscatorius
Norsk: Breiflabb
Engelsk: Monkfi sh, Anglerfi sh
Fransk: Baudroie commune
Tysk: Seeteufel
Dansk: Havtaske
Spansk: Rape
Finsk: Merikrotti
Gresk: Vatrochópsaro
Italiensk: Rana pescatrice
Islandsk: Skötuselur
Japansk: アンコウ
Nederlandsk: Zeeduivel
Portugisisk: Tamboril
Polsk: Zabnica
Svensk: Marluk
Tyrkisk: Fener baliggi
Russisk: Морской чёрт
Kinesisk: 鮟鱇鱼
Arabisk: ابو الشص \ سمك الراهب