Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Brisling regnes blant mange som en selvsagt del av jule- og påskefrokosten fordi den smaker så godt sammen med egg. Brisling skiller seg fra vanlig sild med sin skarpe kjøl under buken, noe som sannsynligvis er årsaken til at svenskene kaller den «skarpsill». Den er rik på omega-3 og vitamin D og B12 og brukes mest i hermetikkindustrien som sardinbrisling og ansjos.

Biologi

Brisling er en pelagisk stimfi sk som lever i de frie vannmassene. Brisling ligner på liten sild, men kan skilles fra silda ved å se på buken, der skjellene danner en skarp egg. Den har en grønnlig farge på ryggen, og resten av kroppen er sølvfarget. Den lever fra overflaten og ned til 150 m. På natten når det er mørkt, trekker den opp mot overflaten, og på sommeren når det er lyst, står den høyt i sjøen, ofte nær/i overflaten. Brislingen kan bli opptil 19,5 cm lang og 54 g tung, og den blir sjelden over 5 år. I norske farvann finnes det to bestander: havbrisling, som er utbredt i Nordsjøen/Skagerrak og Kattegat, og kyst- og fjordbrisling. De viktigste gyteområdene i norske farvann er den østlige delen av Skagerrakkysten og i Oslofjorden, men det foregår også gyting i andre fjorder. Brislingen gyter i perioden februar–juli. Den har dermed en lang gyteperiode der den gyter i flere omganger i en periode på 2–3 måneder. Brisling gyter i de frie vannmassene nær overflaten og eggene og larvene blir fraktet med havstrømmen til oppvekst- og beiteområdene. Brislingen blir kjønnsmoden når den er 1–2 år, og vokser raskt. I løpet av den første høsten kan den bli 9–10 cm. Brisling livnærer seg på dyreplankton og er selv en viktig matkilde for andre fiskearter.

Fiskeri

Brislingfisket foregår i januar, og fra august-desember. Fangstene settes i «lås» eller steng i minst tre døgn for at tarmen skal tømme seg før fisken går til fabrikkene. Brisling fiskes i Nordsjøen, Skagerrak og i norske kystområder og fjorder. Vanlige fangstredskaper er ringnot og snurpenot, men også industritrål.

Bærekraft

Brisling i Nordsjøen har vært regulert ut fra hensynet til nordsjøsildbestanden (regler for maksimal innblanding, bifangstkvote osv.). Konsesjoner og forskrifter (om regulering av fisket etter brisling) avgjør og regulerer hvorvidt fiske kan forekomme i gitte områder og soner. ICES vurderer brislingbestanden i Nordsjøen som livskraftig. Brisling øst for Lindesnes forvaltes gjennom en kvoteavtale med EU (Skagerrakavtalen). Det norske kystfi sket etter brisling vest for Lindesnes er ikke kvoteregulert. Den årlige fangstmengden avtales mellom Norges Sildesalgslag og hermetikkindustrien. Det finnes ikke estimat av brislingbestanden langs kysten og i fjordene.

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Næringsog
fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Brisling er en fet fisk, og den er spesielt rik på:

  • Proteiner, som bygger opp og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Marine omega-3-fettsyrer, som forebygger hjerte- og karsykdommer og er viktige for utviklingen av hjernen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for riktig kalsiumbalanse i kroppen, og som dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.

Anvendelse/bruksområder

Brisling er et viktig råstoff for industrien, der den blant annet brukes til ansjosproduksjon. I Norge selges hermetiske påleggsprodukter av brisling under navnene sardin og ansjos. Fersk brisling kan stekes og grilles.

Du kan lese mer om brisling her:
http://www.imr.no/temasider/fisk/brisling/brisling_i_nordsjoen/nb-no

Næringsinnhold i 100 g rå brisling (spiselig del):

Energi: 862 kJ / 208 kcal

Næringsstoffer:
Protein: 12,4 g
Fett: 17,6 g
Mettede fettsyrer: 4,4 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 6,8 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 4,1 g
Omega-3 fettsyrer: 4,1 g
Kolesterol: 57 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 150 RAE
Vitamin B12: 7 μg
Vitamin D: 18,7 μg
Folat: 9 μg
Riboflavin: 0,15 mg

Mineraler:
Jern: 0,8 mg
Selen: 10 μg
Jod: —

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:
sjomatdata.nifes.no

Kilde:
http://www.matvaretabellen.no/

Område

Fra Svartehavet til Finnmark, i kyst- og
fjordområdene langs kysten av Norge, men
sjelden nord for Helgeland. De viktigste
områdene er Østersjøen, Nordsjøen og
Skagerrak/Kattegat.

Maksimal størrelse

Opptil 19,5 cm og 54 g

Navn på OECD-språk

Latin: Sprattus sprattus
Norsk: Brisling
Engelsk: European sprat
Fransk: Sprat, esprot
Tysk: Sprotte
Dansk: Brisling
Spansk: Espadin
Finsk: Kilohaili
Gresk: Sardella
Italiensk: Papalina
Islandsk: Brislingur
Japansk: ウルメイワシ
Nederlandsk: Sprot
Portugisisk: Espadilha
Polsk: Szprot
Svensk: Skarpsill
Tyrkisk: çaça- platika
Russisk: Европейский шпрот
Kinesisk: 黍鲱
Arabisk: صابوغة اوروبية \ صابوغة اوروبية