Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

I det kalde, klare vannet i Norge finnes det en protein-rik delikatesse like under tidevannsonen, nemlig stort kamskjell. På svensk kalles arten «pilgrimsmussla» nettopp fordi den vandrer. I løpet av kort tid kan et område som nærmest er 
tomt for kamskjell, bli fylt med godt voksne skjell.

Biologi

Stort kamskjell er den største av de norske kamskjellartene. Det kjennetegnes ved skjellet, som har et gulbrunt/brunaktig skjær på den flate delen, mens den buede skalldelen er gulhvit. Arten er utbredt langs kysten av det nordøstlige Atlanterhavet og i Norge fra ytre Oslofjord til Nordland. Kamskjell fi nnes fra like under tidevannssonen og ned til mer enn 100 m dyp. I norske farvann er de største forekomstene registrert på mellom 5 og 30 m dyp i Trøndelag og i Nordland. Kamskjellet lever ofte delvis nedgravd i grov sandbunn, gjerne i områder med en del strøm. Kamskjell er tvekjønnet, og rognsekken ligger i en bue foran muskelen. Den oransje delen utgjør eggene, mens den gråhvite delen er melken. Selve gytingen foregår i sommerhalvåret, og larvene svømmer fritt i vannmassene før de etter mer enn én måned fester seg til et fast underlag. Når kamskjellene oppnår en størrelse på 10–15 mm, fester de seg til bunnen. Det tar mellom 4 og 5 år før kamskjellene er blitt store nok til å høstes. Det er vannet som transporterer føde til skjellene, og faktorer som dyp, tidevann og vannbevegelse påvirker skjellenes tilgang på føde.

Høsting

Fangstmetoden for kamskjell i Norge er dykking. Hvert kamskjell blir håndplukket etter størrelse. Ved bruk av denne fangstmetoden sikrer man at bunnfaunen blir skånsomt behandlet, og at skjellene har en størrelse på minimum 10 cm. I andre land brukes for det meste skraper til å fange kamskjell, men denne metoden er lite aktuell i Norge på grunn av ugunstige
bunnforhold. En skrape tar med seg alt som fi nnes på bunnen, og dette kan skade andre  bunnlevende organismer, påvirke miljøet på bunnen, skade kamskjellene og gjøre at man høster kamskjell som er mindre enn 10 cm. Kamskjell høstes gjennom hele året, men den har kun rogn deler av året, og tidspunktet avhenger av landsdel. Det forskes på oppdrett av kamskjell, men det er fremdeles på et tidlig stadium. Kamskjelloppdrett har foreløpig ingen kommersiell verdi. Oppdrett av kamskjell går under kategorien havbeite og reguleres i henhold til havbeiteloven.

Bærekraft

Havforskningsinstituttet har tidligere utført toktundersøkelser av alderssammensetningen i bestanden i Trøndelag. Toktet viser at både reproduksjonsevne og rekruttering er god og varierer lite fra år til år. Dette indikerer at høsting av kamskjell er bærekraftig forvaltet. Kommersielt fiske av kamskjell er begrenset til yrkesfiskere med registrerte fartøy og mannskap. Det er fangstforbud på kamskjell under 10 cm i diameter. Enkelte leverandører av kamskjell er sertifi sert av Friend of the Sea.

Mattrygghet/kvalitetskontroll

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. Kamskjell kan i motsetning til andre typer skjell høstes utenfor områder klassifisert av Mattilsynet. Likevel stilles de samme krav til mikrobiologisk innhold som i skjell fra klassifiserte områder. Kamskjellprodusenter må kunne dokumentere at kravene følges og at skjellene er trygge å spise. Mattilsynet fører jevnlige kontroller av produksjonsområder.

Næringsinnhold

Kamskjell er mager mat som er rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for riktig kalsiumbalanse i kroppen, og som bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for kroppens produksjon av nye celler, inkludert røde blodceller, og som kan bidra til å forhindre anemi.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Anvendelse/bruksområder

De spiselige delene i kamskjell er den hvite muskelen og rognen/melken eller gonadene. Kamskjell kan spises rå, lett dampet, stekt eller gratinert, og serveres gjerne med skallet rundt.

Du kan lese mer om kamskjell her:

http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/fisk_og_sjomat/skjell_mat/kommersiell_hosting_og_omsetning_av_levende_skjell.3961

http://www.imr.no/filarkiv/2016/05/kamskjell.pdf/nb-no

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Vann_og_hav/Pavirkning-i-havet-og-langs-kysten/Akvakultur/Havbeite/

Næringsinnhold per 100 g rå kamskjell (spiselig matvare)

Energi: 345 kJ / 81 kJ

Næringsstoffer:
Protein: 17,9 g
Fett: 1,1 g
Mettede fettsyrer: 0,2 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,4 g
Omega-3: 0,3 g
Kolesterol: 126 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 4 RAE
Vitamin B12: 4 μg
Vitamin D: 4,2 μg
Riboflavin: 0,09 mg

Mineraler:
Jern: 0,6 mg
Selen: 20 μg
Jod: 4 μg

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:
sjomatdata.nifes.no

Kilde:
http://www.matvaretabellen.no/

Område

Fra Oslofjorden i sør til Vesterålen i nord. Oftest på 10 til 30 meters dybde.

Maksimal størrelse

Opp til 18 cm og 500-600 g

Alternative navn

Latin: Pecten maximus
Engelsk: Great scallop
Fransk: Coquille St. Jacques
Tysk: Kamm-Muschel