Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Oppdrettet laks fra Norge er et ettertraktet produkt som spises i over hundre land. Den norske laksen var den første typen laks som ble brukt i sushi, og har blitt inkludert i ulike mattradisjoner verden over.

Biologi

Laksen er lett å kjenne igjen på den strømlinjeformete kroppsfasongen, den mørkeblå oversiden, det blanke skinnet med svarte prikker på og den såkalte fettfinnen, som ligger foran halefinnen. Atlantisk laks blir oppdrettet langs nesten hele kystlinjen fra Øst-Finnmark til Vestlandet. Anleggene blir nøye planlagt og lokalisert i fjorder og andre områder med god vannutskiftning som sikrer optimale leveforhold for fisken. Laksen starter livet i ferskvann og blir etter hvert satt ut i merder i sjøvann. Den opp holder seg i merdene i hav og fjorder i 14–22 måneder, helt til den har nådd slakteklar størrelse på 4–6 kg.

Havbruk

Oppdrett og omsetning av atlantisk laks foregår gjennom hele året. Laksen starter livet på land i et inkubatorbrett. Rognen blir befruktet i ferskvann og blir inkubert i en konstant temperatur i 80 dager før klekking. Etter klekking ernærer yngelen seg av plommesekken som den har på magen. Når plommesekken er spist opp, går yngelen over til å spise fôr. Denne prosessen skjer fire til seks uker etter klekking. Når den begynner å spise fôr, blir de flyttet til større ferskvannstanker. Etter 10–16 måneder i ferskvann er laksen klar til å bli plassert i sjøen. På dette stadiet veier hver fisk mellom 60 og 100 g. Før den settes ut i havet, må den gå gjennom en smoltifiseringsprosess. Denne prosessen gjør at fisken kan leve i saltvann, og kalles da smolt. Laksen vokser opp i merder som ligger i sjø og fjorder. Den oppholder seg i merdene i 14–22 måneder til den når en gunstig slaktevekt (4–6 kg). Deretter blir den fraktet i brønnbåter til bearbeidingsanlegg, hvor den slaktes og bearbeides.

Teknologi og velferd

Norge er i dag en verdensledende aktør innenfor oppdrett av atlantisk laks og har blant de mest avanserte teknologiløsningene for å sikre god fiskevelferd og høy kvalitet. Det satses stort på forskning og det jobbes kontinuerlig med utvikling av nye teknologiske konsepter som skal møte de utfordringene næringen står overfor.

Bærekraft

Norsk oppdretts forhold til miljøet reguleres i hovedsak av akvakulturloven. Den presiserer at havbruk skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Havbruk blir overvåket av flere myndigheter, som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Det fi nnes flere miljøsertifiseringer med strenge kriterier innenfor miljø, økologi, fiskevelferd, matsikkerhet og HMS. Miljøsertifiseringene for oppdrett av laks er GLOBALG.A.P., Aquaculture Stewardship Council (ASC) og Best Aquaculture Practices (BAP).

Mattrygghet og kvalitetskontroll

Norsk matforvaltning skal sikre forbrukerne trygg sjømat. Det arbeides med mattrygghet gjennom hele verdikjeden. Myndighetene har fastsatt et regelverk som skal sikre mattrygghet, og det er Mattilsynet som fører tilsyn med hvordan virksomhetene etterlever dette. Kontrollmyndighetene henter vitenskapelig kunnskap fra en rekke uavhengige faginstitusjoner, som Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM), Nasjonalt institutt for ernærings -og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet. Den enkelte nærings utøveren skal selv sikre at sjømaten er trygg og av riktig kvalitet.

Næringsinnhold

Laks er en fet fisk som er rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Marine omega-3-fettsyrer, som forebygger og bremser utviklingen av hjerte- og karsykdommer og er viktig for utviklingen av hjernen.
  • Vitamin A, som er med på å gi deg godt syn og immunforsvar, og som er viktig for fosterutvikling og evne til reproduksjon.
  • Vitamin B12, som er viktig for kroppens produksjon av nye celler, inkludert røde blodceller, og som kan bidra til å forhindre anemi.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Anvendelse/bruksområder

Laks har en mild, rund og rik smak, med en ren ettersmak. Den har et fast oransjerødt kjøtt med hvit marmorering. Laks er en allsidig råvare som har blitt en del av mange ulike matkulturer verden over. Den egner seg til nesten alle typer krydder og tilberedningsmetoder, både i kalde og varme retter. Norsk oppdrettet laks er perfekt for rått konsum, og er et av få fiskeslag en kan spises rå uten å fryse råvaren i forkant.

Du kan lese mer om laks her:

www.salmon.fromnorway.com

www.laksefakta.no

 

Næringsinnhold i 100 g oppdrettslaks, rå (spiselig del)

Energi: 932 kJ / 224 kcal

 

Næringsstoffer:
Protein: 20 g
Fett: 16 g
Mettede fettsyrer: 3 g
Cis-enumettede fettsyrer: 5,9 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 5 g
Omega-3-fettsyrer: 3,6 g
Omega-6-fettsyrer: 1,2 g
Kolesterol: 80 mg

 

Vitaminer:
Vitamin A: 26 RAE
Vitamin D: 10 μg
Riboflavin: 0,11 mg
Vitamin B12: 3,5 μg

 

Mineraler:
Jern: 0,3 mg
Selen: 30 μg
Jod: 12 μg

 

Du kan finne mer informasjon om
næringsinnhold på:

 

sjomatdata.nifes.no

 

Kilde:

http://www.matvaretabellen.no/

Område

Oppdrettet laks vokser opp i merder
langs norskekysten

Maksimal størrelse

4–6 kg

Alternative navn

Latin: Salmo salar
Norsk: Laks
Engelsk: Atlantic salmon
Fransk: Saumon atlantique
Tysk: Lachs
Dansk: Laks
Spansk: Salmón
Finsk: Lohi
Gresk: Solomós
Italiensk: Salmone del reno
Islandsk: Lax
Japansk: アトランティックサーモン
Nederlandsk: Zalm
Portugisisk: Salmâo-do-atlântico
Polsk: Losos
Svensk: Lax
Tyrkisk: Alabalik (atlantik)
Russisk: атлантический лосось / сёмга
Kinesisk: 大西洋鲑鱼(三文鱼)
Arabisk: سمك السلمون الأطلسي