Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Lange har fått navnet på grunn av sin langstrakte kropp. Den er en ypperlig matfisk, fast og hvit i kjøttet, og har stor og god rogn og lever. Mesteparten av fangsten i Norge og Sverige ender som klippfisk eller «spil-lunga», som er en svensk favoritt på selveste julaften.

Biologi

Lange er en benfi skart i tangbrosmefamilien som har langstrakt kroppsform. Den har en lang skjeggtråd på haken, to ryggfi nner, der én er kort og den andre er lang, en bukfinne. Den har gråbrun farge og hvit buk. Lange lever på hardbunn eller sandbunn med store steiner i varme, relativt dype områder på 60–1000 m dyp, men er vanligst å fi nne på 300–400 m dyp. Ungfisken er utbredt i grunne kystnære områder, på bankene og i den nordlige delen av Nordsjøen. Når den når en viss alder/størrelse, vandrer den ut på dypere områder. Gyteområdene til lange er i Nordsjøen, på Storegga, ved Færøyene, på bankene vest for De britiske øyer og sørvest for Island. Lange blir kjønnsmoden når den er i 5–7-årsalderen og den kan trolig blir over 30 år gammel, opptil 2 m lang og 40 kg tung. Lange ernærer seg på fisk som torsk, sild, makrell, uer og forskjellige flyndrefisker.

Fiskeri

Fisket etter lange foregår hele året. Lange fiskes fra Islandsryggen til Vesterålsbankene, men det meste av fisket foregår i Nordsjøen og Norskehavet. Vanlige fangstredskaper er bunnline og bunngarn. 

Bærekraft

I norske områder er det ingen kvoteregulering av fi ske etter lange for norske fartøyer, mens for fartøyer fra andre land blir det fastsatt kvoter årlig. Det finnes lite grunnlag for vurdering av langebestanden, og informasjonen som finnes kommer i hovedsak fra fi skeriene. Fangstene har vært stabile siden begynnelsen av 1980-tallet, og har økt noe de siste årene.

Mattrygghet / Kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir  oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings og fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Lange er en mager fisk og er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og bidrar dermed til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.
  • Lange er også rik på kalsium og magnesium.

Anvendelse/bruksområder

Lange har et hvitt, smakfullt og fast kjøtt som er nokså grovt. Smaken kan minne om torsk. Den er anvendelig og kan grilles, stekes eller kokes, og den kan brukes sammen med mange typer tilbehør og krydder.

Du kan lese mer om lange her:

http://www.imr.no/temasider/fisk/lange/lange/nb-no

Næringsinnhold i 100 g rå lange (spiselig del):

Energi: 305 kJ / 72 kcal

Næringsstoffer:
Protein: 17,5 g
Fett: 0,2 g
Mettede fettsyrer: 0 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,1 g
Kolesterol: 46 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 2 RAE
Vitamin B12 : 0,5 μg
Vitamin D: 3,4 μg
Riboflavin: 0,08 mg
Folat: 7 μg

Mineraler:
Jern: 0,2 mg
Selen: 30 μg
Jod: 80 μg

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:

sjomatdata.nifes.no

Kilde:

http://www.matvaretabellen.no/

Område

På kontinentalsokkelen, på bankene og i fjordene
fra Biscaya til Island, og i det sørvestlige
Barentshavet

Maksimal størrelse

Maks 2 m og 40 kg

Alternative navn

Latin: Molva molva
Norsk: Lange
Engelsk: Ling
Fransk: Lingue
Tysk: Leng
Dansk: Lange
Spansk: Maruca
Finsk: Molva
Gresk: Pontinki
Italiensk: Molva
Islandsk: Langa
Japansk: クロジマナガダラ
Nederlandsk: Leng
Portugisisk: Donzela
Polsk: Molwa
Svensk: Långa
Tyrkisk: Gelincik
Russisk: обыкновенная молЬва
Kinesisk: 魣鳕
Arabisk: اللينغ