Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Holodde er en delikatesse i Japan, der japanerne steker rognlodda hel og spiser den som bar-snacks. Lodde inneholder marine omega-3-fettsyrer og er veldig proteinrik. Navnet kommer av at hannen får en stripe av hårete skjell langs siden av kroppen i gytetiden, slik at den ser lodden ut.

Biologi

Lodde er en liten laksefisk og en pelagisk stimfi sk som er mørk på ryggen og lys på undersiden. Den er utbredt i polare strøk på den nordlige halvkulen. De viktigste bestandene holder til i Barentshavet, ved Island, Newfoundland og i Beringhavet. Bestanden i Barentshavet utgjør den største. Om våren får lodde en karakteristisk gytedrakt. Hannfi sken får da en linje med hårete skjell langs siden av kroppen og en sterkt forstørret og svartfarget gattfinne. Hannen kalles faks-lodde, og hunnen, som mangler denne stripen, kalles sil-lodde. Lodde lever hele sitt tre- til femårige liv i stimer i Barentshavet. Den vokser opp og beiter mellom Svalbard og Novaja Semlja, gyter langs kysten av Kolahalvøya, Finnmark og Nord-Troms, og dør vanligvis
like etterpå. Dette forklarer også de store variasjonene i loddebestanden. Gytinga foregår ved bunnen, på dyp mellom 20 og 60 m, og eggene klistrer seg til bunnen og ligger der til de klekker etter én måned. Larvene vil komme opp i de øvre vannmassene og drive med strømmen ut fra kysten og opp mot Barentshavet. Lodde vokser fort og har i løpet av 3–4 år blitt 14–18 cm. Den har et veldig kort liv og blir sjelden mer enn 5 år gammel. Lodde er en sentral organisme i økosystemet, og rovdyr som blant annet torsk og sild har lodde som viktig føde.

Fiskeri

Lodde fiskes i hovedsak i Barentshavet mellom januar og april. Vanlige fangstredskap er ringnot og pelagisk trål.

Bærekraft

Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene. På bakgrunn av forhandlingene fordeler Nærings- og fiskeridepartementet norsk andel til norske fi skere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). Loddebestanden i Barentshavet er for tiden ganske svak, på grunn av dårlig rekruttering, høy dødelighet (press fra gode årsklasser av sild og torsk) og nedgang i mengden plankton i Barentshavet. Myndighetene har for øyeblikket stoppet fi sket etter lodde for å bedre bestanden. I løpet av de siste tretti årene har loddefi sket vært stoppet flere ganger på grunn av store endringer i bestandsstørrelsen.

Mattrygghet og kvalitetskontroll

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Lodde er rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Marine omega-3-fettsyrer, som forebygger hjerte- og karsykdommer og er viktig for utviklingen av hjernen. Fettinnholdet varierer med årstidene.
  • Vitamin A, som bidrar til å styrke syn og immunforsvar, og som er viktig for fosterutvikling og evne til reproduksjon.

Anvendelse/bruksområder

Lodderogn anses som en delikatesse, men nesten all lodde males til fi skemel og fiskeolje, og blir til dyrefôr. I Japan brukes rognlodde (hun-lodde) som matfisk, ofte ovnstekt, i Shishamo eller som grillet snacks lodde. Lodde kan spises med hode og hale, den behøver ikke fileteres eller renses før tilbereding.

Du kan lese mer om lodde her:

http://www.imr.no/temasider/fisk/lodde/lodde/nb-no

Næringsinnhold i 100 g lodde, rå (spiselig del)

Energi: 779 kJ / 186 kcal

 

Næringsstoffer:
Protein: 17,5 g
Fett: 10,8 g
Mettede fettsyrer: 2 g
Transumettede fettsyrer: 0 g
Enumettede fettsyrer: 5,6 g
Flerumettede fettsyrer: 1,6 g
Kolesterol: 178 mg

 

Vitaminer:
Vitamin A: 101 μg
Vitamin D: 0 μg
Riboflavin: 0,27 mg
Folat: 30 μg
Vitamin B12 : 7 μg

 

Mineraler:
Jern: 3,3 mg
Selen: 0,04 μg
Jod: —

 

Du kan finne mer informasjon om
næringsinnhold på:

sjomatdata.nifes.no

Område

Barentshavet

Maksimal størrelse

Sjelden over 20 cm og 50 g

Alternative navn

Latinsk: Mallotus villosus
Norsk: Lodde
Engelsk: Capelin
Fransk: Capelan atlantique
Tysk: Lodde
Dansk: Lodde
Spansk: Capelan
Finsk: Villakuore
Italiensk: Capelin
Islandsk: loðna
Japansk: カラフトシシャモ
Nederlandsk: Lodde
Portugisisk: Capelim
Polsk: Gromadnik
Svensk: Lodda
Russisk: Мойва
Kinesisk: 毛鳞鱼(多春鱼)
Arabisk: سمك الكبلين