Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele livet for ikke å synke. Et kjøkkentips er å gi makrellen romtemperatur for å unngå at den krøller seg i stekepannen.

Biologi

Makrellen har et karakteristisk utseende med sine svarte «tiger»-striper langs ryggen og sin runde, strømlinjeformede kropp. På ryggen har den en blågrønn farge, mens undersiden er blank. Kroppsskjellene er små, og kroppen er myk å ta på. Makrell er en hurtigsvømmende stimfisk som kan vandre over store havområder. Den er også pelagisk, noe som betyr at den lever i de frie vannmassene som verken er nær bunnen eller vannoverflaten. Makrellen mangler svømmeblære og må derfor bevege seg konstant for ikke å synke. Bevegelse, vekst og utvikling av kjønnsprodukter gjør at den trenger mye næring. Makrellen er en typisk planktonspiser som svømmer med åpen munn og siler plankton gjennom gjellene. Den spiser også fiskelarver og småfisk. En makrell kan bli opptil 65 cm lang og 3,5 kg tung. Den kan bli opp mot 25 år gammel. Makrellen har tre gyteområder: Nordsjøen, sør og vest for Irland og utenfor Portugal og Spania. Makrellen gyter i overflatelaget, og når eggene klekker, er larvene 3,5 mm. De vokser til 20 cm samme høst. Når makrellen har gytt, vandrer den til Nordsjøen og Norskehavet for å beite. Utbredelsen av makrell om sommeren er større nå enn før. Vi fi nner makrell vest til Grønland, helt nord i Barentshavet til Svalbard, og inn i Skagerrak om sommeren. Her oppholder den seg frem til den vandrer tilbake til gyteområdene. Det skjer fra slutten av desember til februar.

Fiskeri

Fisket etter makrell foregår i hovedsak i perioden mai–november. Den største andelen av makrellfisket fi nner sted fra september til november, når fisken har høyest fettinnhold. Makrellen fiskes i Nordsjøen, Norskehavet og Skagerrak. Fangstredskapet er i hovedsak ringnot, men pelagisk trål og garn brukes også noe.

Bærekraft

Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene, og på bakgrunn av dette fordeler Nærings- og fiskeridepartementet en andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). Makrellbestanden karakteriseres som sunn og bærekraftig forvaltet. Gytebestanden økte i perioden 2002–2014, men gikk litt ned i 2015. Det nordøstatlantiske fisket etter makrell er sertifi sert av Marine Stewardship Council (MSC), som er et sertifiseringsprogram for bærekraftige og godt forvaltede fiskeribestander.

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsinnhold

Fettinnholdet i makrell varierer med årstiden. På våren kommer makrellens fettinnhold helt ned i ca. 3%. På høsten, når store deler av fi sket foregår, har den en fettprosent på opptil 30.

Makrell er rik på:

  • Proteiner, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Marine omega-3-fettsyrer, som forebygger og bremser utviklingen av hjerte- og karsykdommer og er viktig for utviklingen av hjernen.
  • Vitamin B12, som viktig for å produsere nye celler, inkludert røde blodceller, og som kan forhindre anemi.
  • Vitamin D, som er nødvendig for riktig kalsiumbalanse i kroppen og bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Jod, som regulerer kroppens stoffskifte, og er nødvendig for normal vekst og utvikling av nervesystemet.

Anvendelse/bruksområder

Makrell kan tilberedes på mange ulike vis. Den kan røkes i flere varianter – som varmrøkt, kaldrøkt og pepperrøkt. Fersk makrell kan både stekes, kokes og grilles. Den egner seg også til graving. Det finnes flere hermetiske varianter, for eksempel påleggsmakrell i tomat.

Her kan du lese mer om makrell:

www.mackerel.fromnorway.com

www.regjeringen.no/

www.matvaretabellen.no

www.imr.no

www.lovdata.no

 

Næringsinnhold i 100 g rå makrell fra mai - juni (spiselig del)

Energi: 1214 kJ / 293 kcal

 

Næringsstoffer:
Protein: 17 g
Fett: 25 g
Mettede fettsyrer: 5,3 g
Cis-enumettede fettsyrer: 9,1 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 7,2 g
Omega-3: 6,3 g
Omega-6: 0,5 g
Kolesterol: 80 mg

 

Vitaminer:
Vitamin A: 15 RAE
Vitamin D: 5,4 μg
Vitamin B12: 7,4 μg
Riboflavin: 0,28 mg

 

Mineraler:
Selen: 60 μg
Jern: 0,8 mg
Jod: 63 μg

 

Du kan finne mer informasjon om
næringsinnhold på:

sjomatdata.nifes.no

 

Område

Svartehavet, Middelhavet, Vest-Atlanteren,
Øst-Atlanteren hvor den forekommer fra
Nordvest-Afrika til Færøyene og Island.

Maksimal størrelse

Maks 70 cm og 3,5 kg, vanligvis ikke større
enn 1 kg

Alternative navn

Latinsk: Scomber scombrus
Norsk: Makrell
Engelsk: Atlantic mackerel
Fransk: Maquereau
Tysk: Makrele
Dansk: Makrel
Spansk: Caballa
Finsk: Makrilli
Gresk: Scoumbri
Italiensk: Maccerello
Islandsk: Makrill
Japansk: サバ
Nederlandsk: Makreel
Portugisisk: Sarda
Polsk: Makrela
Svensk: Makrill
Tyrkisk: Uskumru
Russisk: Скумбрия обыкновенная / Атлантическая скумбрия
Kinesisk: 鲭鱼
Arabisk:  الماكريل الاطلسي   \  الاسقمري الاطلسي