Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

Norsk flatøsters har en lang historie. Skriftlige kilder viser at flatøstersen fra Norge var et høyt verdsatt produkt allerede på 1500-tallet. Den danske kongen sendte egne båter hit for å hente den ettertraktede delikatessen hjem til Danmark.

Biologi

Flatøstersen er, som navnet tilsier, flat og har vanligvis et grålig skall med en bølget, litt flaket struktur. Den er en varmekjær art som trenger vanntemperatur på over 16–18°C for å kjønnsmodnes. Det gjør at den fi nnes i områder hvor vannet blir varmt nok om sommeren, for eksempel i poller. Flatøstersen kan veksle mellom å være hann og hunn, og kjønnsskiftet er avhengig av temperaturen. Den lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meter dyp. Den er utbredt i Svartehavet, Middelhavet, ved kysten av Marokko og nordover langs de europeiske kyster nord til Trøndelag. Skjellenes ernæring består av planteplankton, mikroorganismer, bakterier og dødt organisk materiale, og planteplanktonet er den viktigste ernæringa. Det er vannet som transporterer næringen til skjellene, og faktorer som dyp, tidevann og vannbevegelser påvirker skjellenes næringstilgang. Disse faktorene, sammen med planteplanktonproduksjon, gjør at både mengden og kvaliteten på østers er varierende. Flatøsters gyter på sommerhalvåret, når vanntemperaturen er høy. Selve befruktningen skjer inne i hunnens kappehule hvor eggene befruktes og larvene utvikler seg inni moren den første uken. Når de forlater moren, lever de i en til to uker i de frie vannmassene før den trekker mot bunnen og fester seg.

Høsting

Dyrking av flatskjell foregår i to faser, yngel- og matskjellproduksjon. Tradisjonelt produseres østersyngelen i soloppvarmede poller. Stamskjellene gyter fritt i vannmassene og yngelen samles på ulike typer samlere. I dag produseres også yngel i klekkeri eller ved kombinasjon  av klekkeri og poll. Deretter blir østersene dyrket videre i kassesystemer i sjø eller i poller til de når en salgbar størrelse. Flatøsters plukkes for hånd, og de kan høstes hele året. Kommersiell høsting av flatøsters drives i dag av et lite antall aktører. I tillegg høstes arten til privat bruk.

Bærekraft

Kommersiell dyrking av flatøsters reguleres i hovedsak av akvakulturloven. Den presiserer at havbruk skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Havbruk overvåkes av en rekke myndigheter, som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, NVE og fylkesmannen.

Mattrygghet/kvalitetskontroll

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og
fiskeridepartementet. Skjell som høstes for omsetning skal være trygge å spise. Kommersiell dyrking av skjell kan bare foregå i områder klassifi sert av Mattilsynet. Skjell som høstes til direkte konsum, må høstes fra A-klassifi serte områder. Høstes det fra B- eller C-områder må skjellene renses eller varmebehandles før omsetning. Kvaliteten er best fra høsten og utover vinteren når skjellene har hatt god tilgang på næring, slik at de har samlet opp mye opplagsnæring. På våren kan kvaliteten også være god, men kjønnsmodning og gyting senker den noe.

Næringsinnhold

Flatøsters er rike på:

  • Proteiner, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin D, som er viktig for kroppens kalsiumbalanse, som vedlikeholder og styrker beinene i kroppen.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal kunne produsere nye celler, inkludert røde blodceller, og kan bidra til å forhindre anemi.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.
  • Jod, som er viktig for kroppens produksjon av hormoner som bidrar til å regulere stoffskiftet.

Anvendelse/bruksområder

Flatøsters er en ettertraktet råvare med sin friske smak av alger, blandet med en unik sødme og en mineralsk ettersmak. I flatøsters serveres hele skjellmaten, og den er svært søt, fyldig og smaksrik. Flatøsters kan serveres rå eller varmebehandles, og det tilsettes gjerne litt sitron og pepper. De blir ofte servert som forrett.

Du kan lese mer om flatøsters her:
http://www.imr.no/temasider/skjell/osters/flatosters/nb-no

 

Næringsinnhold per 100 g rå østers (spiselig matvare):

Energiinnhold: 247 kJ eller 59 kcal

Næringsstoffer:
Proteiner: 9,3 g
Fett: 2,4 g
Mettede fettsyrer: 0,5 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0,5 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 1 g
Omega-3: 0,6 g
Omega-6: 0,1 g
Kolesterol: 50 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 38 RAE
Vitamin D: 3,1 μg
Riboflavin: 0,2 mg
Vitamin B12: 14 μg

Mineraler:
Jern: 3,1 mg
Selen: 60 μg
Jod: 60 μg

Du finner mer informasjon om
næringsinnhold på:
sjomatdata.nifes.no

Kilde:
http://www.matvaretabellen.no

Område

Svartehavet, Middelhavet, ved kysten av
Marokko og nordover langs Europas kystlinje
nord til Trøndelag

Maksimal størrelse

Opptil 17cm høyde og en maksvekt på mer
enn 800 g

Andre OECD-språk

Latin: Ostrea edulis
Norsk: Europeisk flatøsters
Engelsk: European flat oyster
Fransk: Huître plate
Tysk: Auster
Dansk: Østers
Spansk: Ostra
Finsk: Osteri
Gresk: Strídia
Italiensk: Ostrica europea piatta
Islandsk: Ostra
Japansk: ヨーロッパガキ
Nederlandsk: Oester
Portugisisk: Ostra-plana-Europeia
Polsk: Ostryga zwyczajna
Svensk: Ostron
Tyrkisk: Istiridye
Russisk: съедобная устрица
Kinesisk: 牡蛎
Arabisk: المحار الأوروبي المسطح