Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Romerne kalte piggvaren for «havets fasan» eller «vannets fasan» fordi den ble like høyt verdsatt som fasanen. Piggvar er en svært ettertraktet fisk og blir som regel bare servert på eksklusive restauranter.

Biologi

Piggvaren er en flyndrefisk som tilhører varfamilien. Den er flattrykt og har nesten helt rund kroppsform. Piggvaren er venstrevendt, så øyene befi nner seg altså på venstre side. Fargen varierer med bunnforholdene, så fi sken er gjerne grå eller brun med mørke flekker på oversiden. Piggvaren har ingen skjell, men store beinknuter på oversiden. På undersiden er den helt hvit. Piggvaren forekommer fra fjæra og ned til ca. 80 m dyp, og er ofte delvis nedgravd i bunnlaget. Piggvaren er en aktiv rovfisk som i voksen alder hovedsakelig lever av annen fisk. Den ligger helt stille på bunnen og venter på at byttet skal svømme forbi, før den angriper bakfra. Piggvar kan bli opptil 1 m lang og 25 kg tung. Gyteperioden for piggvaren er mellom mai og juli i Atlanterhavet, og da trekker den inn mot grunnere vann. Når larvene klekkes, har de en vanlig symmetrisk kroppsform. Deretter vil larven legge seg på bunnen, og øyet på høyresiden vil gradvis forflytte seg til venstresiden. Kroppsfasongen endrer seg også i denne fasen. Hunnene blir større enn hannene.

Fiskeri

Piggvar fiskes hele året. Mye av piggvaren som omsettes i Europa, kommer fra oppdrett, hovedsakelig fra Sør-Europa. I Norge er produksjonen liten fordi piggvaren er avhengig av å få tilført forholdsvis varmt vann. De beste fi skeplassene i Nordsjøen er på fiskebankene utenfor kysten av Nord-Jylland. Piggvar fi skes med snurrevad, bunntrål og bunngarn.

Bærekraft

Det settes ikke norske kvoter for fisket etter piggvar. Ifølge ICES har piggvarbestanden i Nordsjøen hatt en negativ utvikling de siste årene, men har nå stabilisert seg på et lavt nivå. Bestanden betegnes som livskraftig.

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Piggvar inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene kroppen trenger. Piggvar er spesielt rik på:

  • Proteiner, som bygger opp og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og som dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller,og kan forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Anvendelse/bruksområder

Piggvaren er en eksklusiv og meget ettertraktet råvare. Piggvar er en stor og nokså tykk flyndre, og det er derfor mye mat på den. Store flyndrer er lette å filetere, og piggvarens skinn trekkes lett av. Av hver piggvar får man fire faste og hvite fi leter som har en pikant smak. Den kan stekes, kokes og grilles, og kjøttet har best kvalitet i september–april, når den ikke er i gyteperioden. 

Informasjonen er hentet fra:

Pethon, P. (1998). Aschehougs store fi skebok. 4. utg. Oslo: Aschehoug.

http://www.fishbase.org/Summary/SpeciesSummary.php?ID=1348&AT=turbot

 

 

Næringsinnhold per 100 g rå piggvar

Energi: 359 kJ / 85 kcal

 

Næringsstoffer:
Protein: 15,9 g
Fett: 2,4 g
Mettede fettsyrer: 0,5 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0,7 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,9 g
Omega-3 fettsyrer: 0,7 g
Kolesterol: 54 mg

 

Vitaminer:
Vitamin A: 4 RAE
Vitamin D: 1,7 μg
Riboflavin: 0,08 mg
Folat: 16 μg
Vitamin B12: 0,8 μg

 

Mineraler:
Jern: 0,2 mg
Selen: 30 μg 

 

Du finner mer informasjon om næringsinnhold
på:

sjomatdata.nifes.no

Kilde:

http://www.matvaretabellen.no/

Område

Svartehavet, Middelhavet og nordover
Helgelandskysten

Maksimal størrelse

Opptil 1 m og 25 kg

Alternative navn

Latin: Psetta maxima
Norsk: Piggvar
Engelsk: Turbot
Fransk: Turbot
Tysk: Steinbutt
Dansk: Pighvarre
Spansk: Rodaballo
Finsk: Piikkikampela
Gresk: Rómbos-písci
Italiensk: Rombo chiodat
Islandsk: Sandhverfa
Japansk: イシビラメ
Nederlandsk: Tarbot
Portugisisk: Pregado
Polsk: Skarp
Svensk: Piggvar
Tyrkisk: Kalkan balığı
Russisk: калкан /  тюрбо
Kinesisk: 大菱鲆
Arabisk: التوربوت / سمكة الترس