Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Seien er en overlegen svømmer og en spretten sprinter som trives best på steder med sterk strøm. Det perlegrå kjøttet er magert og har en mer karakterisk smak enn annen hvitfisk, som gjør den godt egnet til sterke smaker.

Biologi

Seien er en art i torskefamilien. Den har en kraftig og muskuløs kropp, er en god svømmer og er lett å kjenne på det svake underbittet og den rette sidelinja langs kroppen. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen har en mørkere farge. Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra havoverflaten til 300 m dyp. Den svømmer ofte i stim og jakter etter sild og andre bytter. Seien er også en vandrer som drar på nærings- og gytevandringer. Man finner sei bare i Nord-Atlanteren. I den vestlige delen er det kun en liten stamme mellom Canada og Amerika. Seien i den nordøstlige delen blir delt inn i seks bestander med hovedområde vest av Irland, vest av Skottland, ved Færøyene, ved Island, i Nordsjøen og på norskekysten nord for 62ºN. I norske farvann deler vi bestanden i to: nordøstarktisk sei og sei i Nordsjøen/Skagerrak. Den nordøstarktiske seien blir kjønnsmoden når den er 5–6 år gammel og gyter på vinteren langs norskekysten, fra Lofoten til Nordsjøen. Gyteperioden er i februar, og egg og yngel blir ført med strømmen nordover. Yngelen etablerer seg i strandsonen langs kysten og vandrer ut til kystbankene som 2–4 åring. Seien kan bli opptil 30 år gammel.

Fiskeri

Fangstsesongen er hele året, og fangsten foregår i kystnære farvann og fjorder, i hovedsak utenfor kysten av Finnmark, Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark. De vanligste fiskeredskapene er bunntrål, snurrevad, line, not, garn og jukse.

Bærekraft

Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene. På bakgrunn av dette fordeler Nærings- og fiskeridepartementet norsk andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen. Bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fi skeslag (reguleringsforskrifter). Sei nord for 62º regnes som en rent norsk bestand og Norge kan dermed ensidig fastsette norsk kvote for nordøstarktisk sei.  Seibestanden er i god forfatning og forvaltes bærekraftig. Fisket av den nordøstarktiske seien og seien i Nordsjøen har følgende sertifiseringer:

  • Marine Stewardship Council (MSC) – MSCs fi skerisertifi seringsprogram og miljømerke for sjømat sertifi serer og belønner bærekraftig fiske.

  • KRAV – KRAV-merket er Sveriges mest kjente miljømerke for mat, basert på organisk basis med spesielt høye krav til dyrevelferd, helse, sosialt ansvar og miljøbelastning.

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Sei er en mager fisk og er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få riktig kalsiumbalanse i kroppen, og som bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for kroppens produksjon av nye celler, inkludert røde blodceller, og som kan bidra til å forhindre anemi.
  • Selen, et viktig element i enzymene som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.
  • Jod, som regulerer kroppens stoffskifte, og er nødvendig for normal vekst og utvikling av nervesystemet.

Anvendelse/bruksområder

Seiens perlegrå fiskekjøtt har en mer karakteristisk smak enn andre hvitfi skarter. Den mer distinkte smaken passer godt med sterke smaker. Kjøttet har en fast struktur som gjør den godt egnet til steking. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt i fiskemat, for eksempel fiskeburgere og seikarbonader.

Du kan lese mer om seien her:

http://www.imr.no/temasider/fisk/sei/nordostarktisk_sei/nb-no

Næringsinnhold per 100 g rå sei (spiselig matvare)

Energi: 292 kJ / 69 kcal

 

Næringsstoffer:
Protein: 16,5 g
Fett: 0,3 g
Mettede fettsyrer: 0 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0,1 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,1 g
Omega-3: 0,1 g
Kolesterol: 49 mg

 

Vitaminer:
Vitamin A: 2 RAE
Vitamin D: 0,8 μg
Riboflavin: 0,20 mg
Folat: 18 μg
Vitamin B12: 4 μg

 

Mineraler:
Jern: 0,1 mg
Selen: 30 μg
Jod: 93 μg

Du kan finne mer informasjon om
næringsinnhold på:


sjomatdata.nifes.no

Kilde:

http://www.matvaretabellen.no/

 

Område

Nordøstarktisk sei: langs norskekysten fra
Stad til Kolahalvøya

Maksimal størrelse

Nordøstarktisk sei: Opptil 130 cm lang
og 20 kg

Sei i Nordsjøen: 115 cm og 20 kg

Alternative navn

Latinsk: Pollachius virens
Norsk: Sei
Engelsk: Saithe (= Pollock)
Fransk: Lieu noir
Tysk: Köhler/Seelachs
Dansk: Sej
Spansk: Palero
Finsk: Seiti
Gresk: Bakaliaros
Italiensk: Merluzzo nero
Islandsk: Ufsi
Japanese: シロイトダラ
Nederlandsk: Koolvis
Portugisisk: Escamudo
Polsk: Czarniak
Svensk: Sej
Russisk: Сайда
Kinesisk: 绿青鳕
Arabisk: القد السوداء \ البولوك الاسود