Hopp til hovedinnhold

Primær navigasjon

Norsk sild omtales ofte som havets sølv. Fisken er verdenskjent for sin høye kvalitet og sin vakre, sølv-glinsende farge. Men historien om sild handler ikke bare om mat. Den handler også om kystkultur, tradisjonelt fiske, håndverk og råvarekunnskap.

 

Biologi

Silda har en sølvfarget og strømlinjeformet kropp. Den er en pelagisk fisk, som betyr at den svømmer i de frie vannmassene. I sildas tilfelle betyr det at den svømmer i stim, både langs kysten og ute i havet. I norske havområder er det flere sildebestander, og det er norsk vårgytende sild (NVG) og nordsjøsild som er de viktigste. NVG-sild er, sammen med islandsk vårgytende sild og islandsk sommergytende sild, en del av den atlantoskandiske sildestammen, som gjennom livsløpet beiter i Barentshavet og Norskehavet. Norsk vårgytende sild gyter i februar–mars. Den har sitt viktigste gyteområde utenfor Møre, men gyter også langs kysten av Nordland og Vesterålen. Silda legger eggene på bunnen, og etter tre uker klekker de. De nyklekte larvene driver med strømmen nordover langs
kysten før de driver inn i Barentshavet tidlig på sommeren. I Barentshavet vokser silda til den blir 3–4 år, og så svømmer den vestover og blander seg med gytebestanden. Når silda har gytt, drar den på sommerbeite til Norskehavet for å spise dyreplankton. I september/oktober samles silda utenfor Troms og Finnmark, og der overvintrer den. Så vandrer den sørover igjen i januar for å gyte. Silda kan bli opptil 25 år. Sild har stor betydning for økosystemene langs kysten, både i Norskehavet og i Barentshavet. Den beiter på plankton og er selv en viktig matkilde for rovfi sk som torsk, sei, andre bunnfi sker, spekkhogger og hval.

Fiskeri

Norsk sild er på sitt beste når den er full av fettsyrer. Fisket foregår både om vinteren under gyteinnsiget langs norskekysten, så vel som om sommeren og på høsten. Sommeren er det beste tidspunktet for å få god nordsjøsild, mens NVG-silda er best på høsten når den vender tilbake for å overvintre utenfor Nord-Norge. Sildefi sket foregår langs norskekysten, i Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. De vanligste fangstredskapene er ringnot, pelagisk trål og garn.

Bærekraft

Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme sildebestandene. På bakgrunn av forhandlingene fordeler Nærings- og fiskeridepartementet den norske andelen på norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). Det er ikke tillatt å fiske etter norsk vårgytende sild som er mindre enn 25 cm, derfor foregår fisket hovedsakelig på voksen fisk. Ifølge ICES har både NVG-sild og nordsjøsild en god reproduksjonskapasitet, og fiskeriet er bærekraftig. Bestanden av norsk vårgytende sild er imidlertid på vei ned etter å ha vært på et høyt nivå i en periode. Fisket etter nordsjøsild og NVG-sild er MSC-sertifisert. MSC er et uavhengig miljømerke som setter kriterier for hvilke krav som skal stilles til et bærekraftig fiske, mens det er uavhengige sertifiseringsorganer som vurderer om de enkelte fiskeriene oppfyller kravene.

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. System er bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Næringsinnhold

Fettinnholdet i silda varierer mellom 10 og 24 prosent, avhengig av årstiden. NVG-sild har høyest fettinnhold på høsten, mens nordsjøsild har høyest fettinnhold på sommeren.

Silda er en helsemessig vinner, som er rik på:

  • Vitamin D, som er nødvendig for riktig kalsiumbalanse i kroppen og som bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Marine omega-3-fettsyrer, som forebygger hjerte- og karsykdommer og er viktig for utviklingen av hjernen.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Anvendelse/ bruksområder

Sild har en ren og delikat smak av hav, og fi skekjøttet gir passelig tyggemotstand. Den sølvglinsende overflaten gir silda et vakkert utseende. Silda er svært anvendelig, og bearbeidet sild fi nnes i mange varianter. Silda kan bli saltet, varmrøkt, kaldrøkt og kryddersaltet fi let. I tillegg brukes den til ulike typer marinert påleggssild, som sursild, tomatsild og rømmesild. Fersk sild egner seg godt til panering og steking, den blir sprø og gyllen og passer godt med det meste av tilbehør. Nordsjøsild som er kjønnsmoden, men ikke har gytt, kalles matjessild eller jomfrusild. Den fanges på sitt feiteste i mai–juni, og er en kjent delikatesse i Nederland og Belgia.

Du kan lese mer om sild her:

https://herring.fromnorway.com

http://www.imr.no/temasider/fisk/sild/nb-no

Næringsinnhold per 100 g rå vintersild (spiselig matvare)

Energi: 776 kJ / 187 kcal

Næringsstoffer:
Protein: 15,2 g
Fett: 14 g
Mettede fettsyrer: 2,9 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 5,9 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 3,3 g
Omega-3: 2,8 g
Omega-6: 0,2 g
Kolesterol: 68 mg

Vitaminer:
Vitamin A: 6 RAE
Vitamin D: 11,5 μg
Riboflavin: 0,3 mg
Vitamin B12: 12 μg

Mineraler:
Jern: 1 mg
Selen: 50 μg
Jod: 38 μg

Du kan finne mer informasjon om
næringsinnhold på:
sjomatdata.nifes.no

Kilde:
www.matvaretabellen.no

Område

Norsk vårgytende sild: Nordøst-Atlanteren


Nordsjøsild: Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat

Maksimal størrelse

Norsk vårgytende sild: opptil 40 cm og 500 g

Nordsjøsild: opptil 35 cm og 400 g

Alternative navn

Latin: Clupea harengus
Norsk: Sild
Engelsk: Atlantic herring
Fransk: Hareng
Tysk: Hering
Dansk: Sild
Spansk: Arenque
Finsk: Silli
Gresk: Régha
Italiensk: Aringa
Islandsk: Síld
Japansk: ニシン
Nederlandsk: Haring
Portugisisk: Arenque
Polsk: Sledz
Svensk: Sill
Tyrkisk: Ringa
Russisk:Атлантическая сельдь
Kinesisk: 鲱鱼
Arabisk: سمك الرنجة الأطلسي